av Bozeman hadde mer å by på. Museumsdagen vår ble avsluttet med nok en liten museumstur, denne gangen American Computer & Robotics Museum.
Det var en fin utstilling som tok for seg datamaskinens utvikling og samfunnsmessig betydning. Museet var ikke så stort, og var nok aller mest interessant for de som er skikkelig opptatt av data og informasjonsteknologi.
En datamaskin er sammensatt av mekaniske og elektroniske komponenter. I bunnen for alle arbeidsoppgavene ligger svært enkle føringer eller instruksjoner. For å utføre kompliserte operasjoner trengs det ei rekke slike instruksjoner. Nedskrivningen av instruksjonene skjer i det som kalles en kildekode, og alle kildekodene lagres i det vi omtaler som et program. Kildekodeskriveren har altså drevet med programmering. Datamaskinen henter fram de instruksjonene som er nødvendig for å utføre oppdraget, leser disse, gjør jobben og lagrer resultatet.
Dataspråket er enkelt, det består kun av to tegn, null og en, vi kaller disse to tallene bites. Åtte bites i en rekke kalles for en byte. Rekkefølgen og kombinasjon av disse to tallene avgjør hva datamaskinen leser. På et av bildene under vises det hvordan bynavnet Bozeman presenteres med binær tallkode.
På museet sto det utstilt en kopi av en Gutenberg Press, forløperen til dagens skriver (printer). Amerikanerne mente på et vis at dataalderen startet samtidig med introduksjonen av boktrykkerkunsten. Gullsmeden Gutenberg utnyttet ny teknologi og bruken av metall i masseproduksjon av skriftlig materiale.
Selv om diverse hjelpemidler for å utføre beregninger ble konstruert langt tilbake i historien, er det først etter 1940 at utviklingen av moderne elektroniske datamaskiner har funnet sted. Franskmannen Charles Babbage tegnet allerede i 1835 den første datamaskinen. Det var en mekanisk, dampdrevet innretning som benyttet hullkort som medium for instruksjon. Maskinen, basert på Babbage’s tegninger ble ikke realisert før i 2002, men tankene bak ga gjerne ideer som kunne benyttes som utgangspunkt for de første datamaskinene.
Utviklingen av datamaskiner skjøt først fart i mellomkrigsårene. Før 1940 ble det produsert analoge maskiner som ved hjelp av elektriske signaler eller mekaniske parametre kunne presentere tall. Under krigen ble det konstruert digitale datamaskiner basert på elektroniske komponenter. Digitaliseringens tidsalder hadde begynt, og datamaskinen ble våpen i den store krigen som pågikk mellom Tyskland og de allierte.
Briten Alan Turing, er en av krigens store helter. Geniet Turing, matematiker, logiker og kodeknekker ble i krigsårene vervet til innsats som kryptoanalytiker for den britiske kodeknekkerorganisasjonen. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i arbeidet med å knekke tyskernes Enigma-kode. I tillegg til Enigma hadde tyskerne også en enda mer komplisert sambandskode laget av en maskin de kalte Geheimfernschreiber. «Den hemmelige telegrafen» gjorde at ingen klarte å avlytte tysk kommunikasjon. I 1943 hadde Turing og kolleger klart å ferdigstilt en datamaskin som kunne knekke de mest kompliserte tyske kodene, og på det viset avsløre strømmene av tyske informasjon. Maskinen fikk navnet Colossus, og regnes som en av verdens tidligste programmerbare datamaskiner. Colossus besto av 1800 radiorør med evne til å behandle hele 5000 tegn i sekundet, et utrolig arbeidstempo på den tiden.
Turing regnes idag som datamaskinens far, grunnlegger av teoretisk informatikk og kunstig intelligens. I 1952 ble Turing dømt for usømmelig oppførsel etter aktivt å ha utøvet homoseksualitet. I etterkant av dommen gikk han med på kjemisk kastrering. I 1954 ble han funnet død, et resultat av en arbeidsulykke eller selvmord. Som homofil i 1950-tallets Storbritannia valgte Turing trolig å avsluttet livet ved å ta en bit av et blåsyrebefengt eple.
Britiske myndigheter har i dag både beklaget og opphevet dommen mot Turing. Han har post mortem fått mye ære og berømmelse. Han ansees idag som en av de aller viktigste personene for det tyvende århundre. Alle som bruker en datamaskin benytter en Turing-maskin. Den amerikanske IT-giganten Apple ærer bevisst eller ubevisst Alan Turing på alle sine produkter med sin kjente eplelogo. Historien om Alan Turing er forøvrig presenteret i den kjente filmen The Imitation Game, laget av den norske filmskaperen Morten Tyldum. En historie, og en film som på det varmeste kan anbefales til alle som både er glade i mennesker, data – og krigshistorie.
Mange mener at den amerikanske Eniac-maskinen fra 1946 er verdens første. Som referert over hadde britene allerede sin Colossus datamaskin. Uansett, Eniac var den første storskala programmerbare digitale datamaskinen som ble laget, og dermed banebrytende for sin tid. Den ble laget i Pennsylvania, i utgangspunktet bygget for militære laboratorieformål, men ble senere tilgjengelig for et større publikum. Med sine 17 500 radiorør, et energibehov på 140 000 watt. ei vekt på 30 tonn og et plassbehov på 170 kvadratmeter var den neppe til bruk for vanlige folk. Da amerikanerne feiret Eniac i 1996, presterte The Moore school of engineering (som opprinnelig laget Eniac) å plassere samme datakraft (som Eniac’s) på en knøttliten micochip (0,5 ganger 0,75 centimeter). Datautviklingen har virkelig gjort store framskritt det siste halve århundret.
Over, et bilde av det som regnes som den aller første kommersielle datamaskinen i salg til publikum og forskere, en CEC – 30 fra 1949. Maskinen som vises over er bygget i Pasadena, California – og muligens den eneste igjen i sitt slag med display.
PDP-8, den første suksessfulle kommersielle datamaskinen slik den framsto da den ble introdusert i 1965. Maskinen som hadde 4 kB minne, og liten lagingsplass (sammenlignet med dagens computere), veide over 100 kg. Omregnet til dagens pris ville en slik maskin kostet over en million kroner.
Museet hadde masse å by på, både utstilte modeller, bilder og presentasjoner. Utvikling av microprosessoren, lagringskapasitet, kunstig intelligens, DNA-sekvensering, dataklyngen i Silicon Valley og den spede starten til store internasjonale selskaper som Apple. I dag er computeren en sentral del av alles liv og livsstil, og danner basis for det meste som skjer i den industrialiserte verden. PC-er, mobiltelefoner, biler, fly, minibanker, forskning og næringsliv….alt styres av prosessoren…..små datamaskiner. Computeren har nok kommet for å bli…….
