mai 18, 2024

Deadwood

Dagen starter med at vi forlater Sundance i Wyoming og krysser delstatsgrensa til Sør-Dakota. Første mål er den nordlige delen av fjellområdet Black Hills. Her finner vi tidligere gullgraverlandsbyer som Lead og Deadwood.

Deadwood, SD

Historien til Deadwood og de andre gruvelandsbyene i området starter på midten av 1870-tallet. Sommeren 1874 leder general George Armstrong Custer en ekspedisjon fra Fort Lincoln, Bismarck i dagens Nord-Dakota sørover til de relativt ukjente fjellområdene i Black Hills. Det er en stor ekspedisjon, 1000-1200 mann og mer enn 110 vogner beveger seg sørover. Ekspedisjonen har matforsyning nok til to måneder og støttes militært av indianerspeidere, artilleri og kavaleri. Oppdraget er å lokalisere et egnet sted for etablering av et militært fort, finne ei rute mot sørvest og undersøke om det finnes mineralforekomster i området.  

Gullgraverutstyr

Sivile skjerpere som følger ekspedisjonen observerer flere steder spor av gull i elvene. I begynnelsen av august påviser ekspedisjonen gull i jordsmonnet i French Creek, nær det som i dag er byen Custer i den sørlige delen av Black Hills. Et par uker seinere melder general Custer tilbake til myndighetene «Det er ingen tvil om at det finnes mange forskjellige metaller i åsene. … og ytterligere undersøkelser har bekreftet at det finnes gull i Black Hills». Meldingen sendes med speider til Fort Laramie, og telegraferes deretter til den nasjonale pressen i øst.

I november 1875 blir det også gjort store gullfunn nær Deadwood i den nordlige delen av Black Hills. Ryktene sprer seg raskt, og tusenvis av gruvearbeidere tar seg til området i håp om skape seg en formue.

I april 1876 gjør Fred Manuel, Moses Manuel, Alex Engh, and Hank Harney et stort gullfunn i et rasområde nær det som i dag er byen Lead. Gullåra, the Homestake Mine i Lead ble solgt til investorer for 70 000 dollar påfølgende år. Lite visste finnerne på det tidspunktet at dette gullfunnet skulle vise seg å være et av de aller største mineralfunnene på kloden. Homestake Mine var i drift helt til 2002. Med en total produksjon av mer enn 1130 tonn gull regnes den som en av de aller største og dypeste gullminene i Nord Amerika.

Hvorfor er det Deadwood som trekkes fram som gullgraverlandsbyen i Black Hill’s ?

Main street Deadwood 2018

Deadwood er kjent for å ha en vel bevart bebyggelse fra gullgravertida. På bakgrunn av dette ble byen scene for HBO-serien med samme navn (2004-2006). Byen var også kjent for ville tilstander og lovløshet, og for å ha huset personligheter som Wild Bill Hickok og Calamity Jane.

Gullfunnet medfører at tusenvis av lykkejegere invaderer området. I juli 1876 organiserer fangstmann og gullgraver Charlie Utter og broren Steve et vogntog med mer enn tretti vogner fra Colorado til gullfeltene i Black Hills. Når vogntoget passerer gjennom Cheyenne i Wyoming plukker det opp mer enn hundre nye passasjerer. Blant dem er kjente westernstørrelser som Wild Bill Hickok og Calamity Jane.

Vogntoget ankommer Deadwood i midten av juli 1876. De nyankomne møter en ung by, en by i rivende utvikling. Det er kun to måneder siden Deadwood ble grunnlagt. Den vesle landsbyen har vokst fram i et svært ugjestmildt område. En stor ansamling av døde trær har gitt navn til stedet. I løpet av få måneder har dansesaler, spillebuler, salonger og bordeller poppet opp på begge sider av det som etter hvert skal bli hovedgaten i Deadwood. Tellinger antyder at så mange som 10 000 mennesker er bosatt i Deadwood høsten 1876.

Charley Utter, en av byens gamle helter – minnes flere steder i Deadwood

I august 1876 åpner Seth Bullock og Solomon Star jernvarebutikk i Deadwood. Jernvarebutikken selger gruveutstyr, trelast og annet som trengs i en by med ekspansiv vekst og utvikling. E.B. Farnum, en annen lokal forretningsmann blir valgt som byens første ordfører. I oktober samme år fastsetter ordfører og bykommissær de nye bygrensene. I løpet av dette og det neste året skal Deadwood få egen avis, telegraf og telefonlinje.

Lovløsheten herjer og Seth Bullock utnevnes til byens første sheriff. Bullock ankommer selv Deadwood kun dager etter drapet på Wild Bill. Seth Bullock regnes som en fryktløs sheriff, en mann som makter å temme byen uten å drepe. I 1905 ble Bullock utnevnt til U.S Marshal i Sør-Dakota av sin gode venn president Theodore Roosevelt. Seth Bullock dør i september 1919, og blir stedt til hvile på Deadwood’s Mount Moriah Cemetery.

I dag kryr det naturlig nok av souvernirbutikker i Deadwood….kan det friste med hatter, boots eller kanskje ei t-skjorte med bilde av perlevennene Hillary og Donald ?

I slutten av september 1879 oppstår det brann i byens bakeri. Brannen sprer seg raskt i trehusbebyggelsen. Mer enn tre hundre bygninger blir flammenes rov, og etterlater over 2000 mennesker som hjemløse. Byen gjenoppbygges i løpet av de neste seks månedene. Der det tidligere sto trehus reises det nå bygninger av mur og stein. Mange av de som ble hjemløse i brannen forlater byen. Ved folketellingen i 1880 teller byens befolkning færre enn 4000 sjeler. I 1890 er gullrushet i Deadwood på hell. Nye gruveteknikker overtar for spade, hakke og menneskelig arbeidskraft. Mange velger å forlate byen, innbyggertallet fortsetter å synke.

Nedre del av Deadwood ble gjerne omtalt som Badland’s

I 1894 oppstår nok en brann. Mesteparten av bebyggelsen i området rundt Main Street går opp i flammer.  

Bullock og Star’s jernvarehandel brenner også ned. Seth Bullock velger nå å satse i hotellbransjen. Byens første hotell reiser seg i stein. Hotellet med tre etasjer, innendørs bad i hver etasje og 64 rom åpner i 1896. Bullock’s hotell preger fortsatt bybildet i Deadwood.

To av byens hotell, Celebrity og Bullock

Det går raskt mot nye tider. I 1898 utformer guvernør Mellette et tillegg til delstatsforfatningen som forbyr spill og prostitusjon. I 1899 brenner The Gem Theatre ned til grunnen for tredje gang. Gem Variety Theatre ble etablert av Al Swearingen i 1877, og blir i løpet av kort tid kjent som Deadwoods mest beryktede gledeshus. Teateret bygges ikke opp igjen i etterkant av den siste brannen. Al Swearingen velger å forlate Deadwood. I 1919 forbyr kongressen salg og distribusjon av alkohol. Deadwoods salooner stenger ned, men drikking og gambling fortsetter bak lukkede dører. I 1961 blir hele Deadwood erklært som National Historic Landmark.

Deadwood i gode gamle dager…
Farvel til Deadwood for denne gang…..

James Butler, bedre kjent som Wild Bill Hickok ankommer Deadwood i midten av juli 1876. Hickok er allerede en velkjent gambler og revolvermann, og har deltatt i mang en duell før han entrer Deadwood. Til tross for et svært kortvarige oppholdet regnes Wild Bill likevel som Deadwood’s aller mest kjente innbygger.

Drapsstedet, Saloon no.10

2. august blir Wild Bill Hickok skutt mens han deltar i et pokerlag på Nutall og Mann’s Saloon nr. 10. Wild Bill har brutt sin egen uskrevne regel og satt seg med ryggen mot inngangsdøra. Kvelden før har Hickok slått og fornedret Jack McCall i pokerspill. Påfølgende kveld skyter McCall Wild Bill bakfra.

Pokerhånda som Hickok holder da han blir skutt, et par åttere og et par ess – alt i svart – er senere kjent som «død manns hånd» i pokermiljøet. Jack McCall frikjennes i første omgang for drapet. Et halvt år senere blir han igjen arrestert, dømt og hengt. Wild Bill Hickok gravlegges på Mount Moriah Cemetery i Deadwood.

Statue av Wil Bill Hickock. Statuen er laget av James Borglum og Monique Ziolkowsky, henholdsvis sønn av skaperen av Mount Rushmore og datter av skaperen av Crazy Horse Memorial.

Den opprinnelige saloonbygningen brenner ned i 1879. Bygget er seinere blitt gjenreist. En annen saloon med samme navn åpner seinere opp et annet sted i Main Street. Originale dekorasjoner og stolen der Hickok visstnok satt da han ble skutt er utstilt i dette lokalet. I 2006 kjøpte Deadwod flere av Charlie Utter og Wild Bill’s revolvere på en auksjon i California. Våpnene er idag utstilt i Adams museum.