av Da har vi ankommet Quebec. Fra Halifax fløy vi med Air Canada og Air Canada Roughe opp til Quebec. Roughe er et datterselskap av Air Canada. Turen var todelt, med mellomlanding i Montreal.
Turen til Montreal tok 1,5 timer, deretter flybytte og 30 minutters flytur opp til Quebec.
I Quebec har vi slått oss til på et lite hotell midt i gamlebyen. Her skal vi være i tre dager.
Quebec viste seg å være en sjarmerende by. Quebec ble grunnlagt av Samuel de Champlain i 1608. Byen var en del av Ny-Frankrike til 1763, da den fransk-indianske krigen (sjuårskrigen) ble avsluttet.
Freden i Paris innebar slutten på de verdensomspennende krigshandlingene, og Storbritannia fikk nå kontroll over alle tidligere franske territorier i Nord-Amerika.
Men Quebec er fortsatt fransk, både som provins og som by. 95 prosent av innbyggerne har fransk som hovedmål. Hele gamlebyen er bygget i stein, og ligner på sett og vis på mange europeiske gamlebyer.
Quebec ligger noen mil fra utløpet av St.Lawrenceelva. Byen har om lag 550 000 innbyggere. Tar vi med omlandet så kan vi plusse på ytterligere 250 000 innbyggere.
Quebec er inndelt i 6 bydeler som igjen er inndelt i 36 nummererte nabolag. Quebec fungerer som kulturelt sentrum for hele det franske Canada.
Byen har tre katolske universiteter, og fungerer som sete for både den katolsk og den anglikanske erkebiskopen. Quebec er en av Nord-Amerikas mest populære turiststeder. Hele gamlebyen står på Unesco sin verdensarvliste.
Hotellet vårt ligger 200 meter fra byens mest dominerende byggverk, det store hotellet Fairmont Le Château Frontenac. På folkemunne omtales det ofte som Château Frontenac.
Det ligner virkelig på et stort slott, og er synlig uansett hvor du befinner deg innenfor byens grenser.
Hotellet ble åpnet i 1893. Det er 80 meter høyt og har 18 etasjer. Château Frontenac som ble bygget av det kanadiske Pacific Railway-selskapet er et av de aller første fullførte store jernbanehotellene i verden.
Hotellet har blitt utvidet ved tre anledninger. Den siste omfattende utvidelsene fant sted i 1993. I dag regnes hotellet som et nasjonalt historisk sted her i Canada. Hotellets arkitekt heter Bruce Price.
Mellom hotellet der vi bor og Château Frontenac ligger i Governors’ Garden. Den høye hvite obelisken som står i parken er det eldste monumentet i Quebec by, og også det nest eldste krigsmonumentet i hele Canada. Monumentet er fra 1828.
Monumentet er reist for å ære og minnes de to generalene, Louis-Joseph de Montcalm og James Wolfe som kjempet mot hverandre på Abraham-slettene på nedsiden av Quebec-citadellet i september 1759. Både Wolfe og Montcalm ble drept i kampene. Obelisken er laget av John Phillips.
Hele nedsiden av Château Frontenac dekket av et gigantisk fortau av tre. Området kalles for Dufferin-terassen. Her oppe fra er det fantastisk utsikt over St. Lawrence-elven og hele den nedre delen av byen.
Utsiktsplatået ble i utgangspunktet bygget for å ære den kanadiske generalguvernøren Frederick H. T. Blackwood. Han var generalguvernør i Canada fra 1872-1878. Den britiske diplomaten hadde i tillegg adelstittelen 1. marki av Dufferin. Derav navnet Dufferin-terassen.
Dette praktfulle utkikkspunktet var lenge kun til privat bruk. Etter hvert ble det åpnet opp for offentlig buk. Her kryr det av turister på alle tidspunkt av døgnet.
På sørsiden av terrassen ligger det en liten akebakke. I den nordre enden av terrassen går en av byens mange trapper og en skinnebane ned til den nedre delen av byen.
Terrassen har seks lysthus (alle med navn), og en rekke sitteplasser. Fra sør er det tilgang både til Abraham-slettene og citadellet.
Skinnebanen (taubanen) Funiculaire du Vieux-Québec kobler Haute-Ville (øvre by) ved Dufferin Terrace til Basse-Ville (nedre by) ved Rue du Petit-Champlain. Stigningen forserer en høyde på 64 meter. Banens vinkel er 45 grader.
Banen åpnet i 1879. Flere renoveringer har senere funnet sted. Banen fikk opprinnelig framdrift av et vannballastsystemet. Linjen gikk over til elektrisk framdrift i 1907. Banen ble utsatt for brann i 1945 og gjenoppbygget i 1946.
I 1996 røk drivkabelen. Den ene transporthytta styrtet ned i den nedre stasjonen. 13 personer ble skadet, en omkom. Banen ble stengt og oppgradert med det nyeste av moderne drivteknologi. Den gjenåpnet i 1998.
Oppdateres……..
