av Vi besøker den lille industribyen Rjukan. Byen ligger i den smale Vestfjorddalen, og er oppkalt etter fossen med samme navn. På alle kanter ligger høye fjell, det mest kjente selveste Gaustatoppen. Rjukan har idag i overkant av 3200 innbyggere.
Industrieventyret på Rjukan begynner helt tilfeldig med en middag i 1903. Ingeniøren og gründeren Samuel Eyde møter den unge begavede professoren Christian Birkeland.
Eyde, utadvendt redersønn fra Arendal med penger på bok og utdanning og jobberfaring fra Tyskland har allerede etablert eget ingeniørselskap, og engasjert seg i oppkjøp av gruver og fossefall. I 1903 kjøper han fallrettighetene til Rjukanfossen. Christian Birkeland, inadvendt bygutt fra Oslo, har fram til nå forsket på jordmagnestisme og nordlys. Sammen skal de to utvikle en oppfinnelse som snart vil revolusjonere verdens matvareproduksjon.
Sam Eyde på torget 
Verdensarven
Middagen i 1903 fører til industriell utviklingen av lysbueovnen som Birkeland allerede har patentert. Ved 3000 grader celsius kan man hente nitrogen fra lufta, og i neste omgang danne salpetersyre. Ved tilsetning av kalk blir sluttproduktet kalksalpeter. Birkeland og Eydes industrielle metode for framstilling av kunstgjødsel revolusjonerer verdens matvareproduksjon, og bidrar til at Norge går fra å være et av de fattigste landene i Europa til ett av de rikeste i løpet av det kommende århundret.
Utviklingen av kunstgjødsel er både energi – og kapitalkrevende. For å realisere prosjektet skaffer Birkeland og Eyde tilveie kapital større enn det norske statsbudsjettet. Energi til drift av lysbueovnene får man fra vannkraft som det er rikeslig av i området. Svelgfoss legges i rør i 1907, og Europas største kraftstasjon står ferdig. Vemork og Saaheim, verdens hittil største kraftstasjoner etableres i henholdsvis 1911 og 1915. Norsk Hydro, selskapet som står bak industriutbyggingen på Notodden og Rjukan stiftes i 1905. Norsk Hydro er fortsatt et av Norges største industrikonsern, men gjødseldivisjonen i selskapet er nå utskilt i ett eget selskap, Yara.
En helt ny by bygges fra grunnen i den smale Vestfjorddalen. Rjukan som «companytown» planlegges og driftes i sin helhet av Norsk Hydro. Hele infrastruktur bygges opp rundt kraft – og gjødselindustrien. Sosial boligbygging, og tiltak innen fritid og velferd utvikles. Gondolbanen Krossobanen er eksempel på dette, et velferdstiltak iverksatt av Norsk Hydro for å bringe befolkningen opp til sola i vinterhalvåret. I 1910 er i alt 10 000 personer bosatt på Rjukan.
Utbyggingen av Rjukan tvinger fram nye transportløsninger. Råstoffer skal inn til bygda, og produkter ut til kysten. Rjukanbanen åpnes i 1909. Rjukanbanen går fra Vemork via Rjukan til Mæl ved Tinnsjøen. Vogner fraktes videre med jernbaneferge over den 30 kilometer lange Tinnsjøen. Fra Tinnoset i enden av Tinnsjøen sørger Tinnosbanen for siste transportetappe til Notodden.
Gjødselproduksjonen foregikk tidligere i det som kalles Hydroparken, litt vest av Rjukan sentrum. Mange av bygningene er idag fredet. Området driftes nå av Rjukan næringspark.
Varelageret 
Til minne om rallaren
Rallaren, eller slusken omtales gjerne som spesialister på fjell og stein. Ordet rallar er svensk, og brukes som beskrivelse på anleggsarbeiderne som bygd jernbane, kraftverk og industribyer. Mange var fattige husmanssønner. De forlot hjemplassen, kom sjelden tilbake dit igjen, og hadde minimal kontakt med egen familie. Ved dårlige abeidsforholdene pakket rallaren gjerne sammen det lille han eide, og dro videre til neste anlegg.
Rjukan Admini, Norsk Hydro’s representasjonsbolig ble reist i 1908. Den staselige bygningen ligger fint tilbaketrukket i den vakre Adminiparken med kort gangavstand til sentrum. Rjukan Admini er tegnet av Thorvald Astrup, og regnes i dag for å være en av de vakreste trebygninger i jugend stil her til lands. Bygget er nå i privat eie, men tilgjengelig for overnatting.
Minnesmerke 
Christensens minnetekst
I parken finner vi Nico Widerberg’s 22. juli minnesmerke. Rjukan mistet i likhet med mange andre norske kommuner en av sine flotte ungdommer i terroraksjonen 22.juli 2011. I dag er det på dagen åtte år siden ugjerningen fant sted, og det er lagt ned roser og en liten krans ved minnesmerket.
Blomsterpiken av Reidun A. Hansen
Bebyggelsen på Rjukan er unik og spesiell. Den er bygd etter hagebyens prinsipper, og karakteriseres av variert småhusbebyggelse bestående av eneboliger og rekkehus. Mange av husene har hager der det var mulighet for dyrking av frukt, bær og grønnsaker. Hagehusbebyggelsen på Rjukan ble anlagt i perioden 1908 – 1920. I området finner vi navn som Flekkebyen, Rødbyen, Krosso og Bøhagen.
Oppe i fjellsiden skimter vi tre store solspeil. Sol, eller rettere sagt mangel på sol har alltid vært viktig for folket på Rjukan. De er innbyggere i en by der sola er fraværende hele vinterhalvåret.
Hundre år tilbake i tid lanserte man ideen om solspeil i fjellsiden, tanken dengang var at store speil skulle tvinge sola ned i Rjukan sentrum. Ideen ble realisert i 2013, og prosjektet kostet fem millioner kroner. Tre speil med ett totalareal på 51 kvadratmeter er montert på 742 meters høyde. Speilene følger solas bane, og styrer solstrålene rett ned til torget der man både kan se, kjenne og føle varmen. Det har blitt arrangert solfest på Rjukan hvert år siden 1925.
Rjukan var et spennende og interessant sted. Vi hadde bare noen timer til rådighet, men interessen for plassen ble vekket. Historien, attraksjonene og nærheten til naturen, her er det mye å både se, lære og oppleve.
Vi må nok tilbake til Rjukan en annen gang for å ta Krossobanen, se Marispelet, og noen av attraksjonene vi gikk glipp av denne gangen. Som man sier på Rjukan «Rjukan er stedet der det umulige kan bli mulig, stedet som reddet verden fra hungersnød og atomkrig» Vi kan vel si oss enig i at Rjukan, stedet som gir deg en kraftfull opplevelse, er vel verdt ett eller gjerne flere besøk.
