mai 18, 2024

Little Big Horn

Dagens etappe fortsetter videre nordover, ut av Wyoming, og inn i Montana. Turen er på omlag fire timer, med innlagt stopp på «historic landmark» Little Big Horn.

Vakkert prærielandskap i Montana

Montana omtales gjerne som «Treasure state», og ble kolonisert på slutten av 1800-tallet, blant annet av skandinaviske emigranter. Montana er tynt befolket, og har lav befolkningstilvekst. Av innbyggerne er omtrent 90 prosent hvite, og 6,2 prosent indianere. Den indianske befolkningen tilhører ulike præriestammer, eksempelvis sioux, blackfeet, crow og cheyenne, og omtrent 75 prosent av dem bor i et av delstatens sju indianerreservater. De største byene er Billings og Great Falls.

Montana var opprinnelig befolket av en rekke ulike indianerstammer som levde av jakt og sanking. Delstaten har tidligere både vært på franske og spanske hender. I 1803 ble Montana overgitt til USA ved Louisianakjøpet. Montana ble eget territorium 1864, og innlemmet som stat nummer 41 i den amerikanske unionen i 1889.

«On the road again»

Veiene vi kjører er fine, to felt i hver retning – og møtende kjørefelt er adskilt fra vårt med en «grønnsone» som varierer i bredde, vil anslå mellom 20-50 meter, så det er liten sjanse for møteulykker. Fartsgrensa ligger mellom 100-130 kilometer pr. time.

Slaget ved Little Big Horn er en sentral hendelse i amerikansk historie. Presset på indianerne økte etter hvert som befolkningstilveksten i Vesten økte utover på 1800-tallet. Mange indianerstammer levde som nomader og fulgte bøffelflokkenes vandringer på prærien. Etter hvert som bøffelen forsvant oppsto det sult og hungersnød blant indianerne. Enkelte stammer godtok deportering til reservater, men Cheyenne, Sioux, Lakota, Arapaho og flere andre stammer svarte med fysisk motstand da kavaleriet «angrep» leiren deres ved Little Big Horn i juni 1876.

Utsikt fra Last stand hill, 42 soldater døde her oppe

Kavaleriregiment 7, ledet av general Custer gikk i bakhold 25. juni 1876, og 210 soldater fra fem kompanier ble drept i slaget. Sentrale indianske ledere var Sitting Bull (død 1890) og Crazy Horse (død 1877). Slaget ved Little Big Horn ble ett vendepunkt i konflikten mellom indianer og hvit. Myndighetene satte inn hardere «skyts» mot urbefolkningen, og etter få år var de fleste indianerne integrert i reservater. Amerikanernes behandling av urbefolkningen er ett mørkt kapittel i deres korte historie.

Utsikt oppover mot Last stand hill

Da slaget gikk mot slutten klarte en del av soldatene å flykte nedover mot Little Big Horn River. Her ble de etter hvert omringet av indianerne, og drept i nærheten av en dyp ravine ved elva.

«We circled all around them, swirling like water around a stone» Two moons, Northern Cheyenne.

Indianergraver

120 år etter slaget ble det etablert ett minnesmerke for indianerne på slagmarken ved Little Big Horn. Minnesmerke er som en sirkel med fem «tavler» – hver av dem symboliserer de fem indianerstammene som deltok. En åpning i minnesmerket mot «Custer’s last stand» skal være ett symbol på tilgivelse mellom hvite og indianere. Minnesmerket heter The “Peace Through Unity”

“Peace Through Unity”
Utsikt mot Last stand hill
Graver fra andre verdenskrig

When leaving Little Big Horn we met a really nice couple from the «norwegian city» Decorah, Iowa. The Sand-family have ancestors from Sand i Ryfylke, Nedstrand and Voss. They have been to Norway three times. Really nice to meet you folks!

Nice meeting with the «Norwegians» from Decorah

Turen fortsetter nordover. Landskapet skifter karakter fra helt flat prærie i sør, mot mer og mer kupert terreng. Vi passerer industribyer som Billings, før vi dreier over mot vest. Rocky Mountains troner majestetisk i vest, det blir mer skogkledd og skikkelig flott natur. Landskapstypen i området minner etter hvert om det vi ser i Sveits, frodige grønne åssider, noe skog med høge fjell i bakgrunnen.

Rocky Mountains i det fjerne
Vi nærmer oss Bozeman