av Yellowstone er enorm, og du kan bruke mange dager i parken uten å komme gjennom alt. Vi har to dager til rådighet, og har derfor valgt å ta den ene av to rundløyper i dag. Dagens rundløype tar for seg varme kilder, mudpots, og ett canyonområde.
For å komme inn i parken må man kjøpe ett familiepass. Det koster 80 dollar, og gjelder også i andre statlige parker i USA. Det finnes hundrevis av kilometer med veier i Yellowstone, og på 2-3 steder er det små «landsbyer» med matservering og bensinsalg. Det finnes også et par hotell inne i parken. Det er utrolig mye flott natur å se underveis, og det aller meste er skogslandskap.
Det som gjør naturen i Yellowstone spesiell, og som skiller den fra norsk skog er det rike dyrelivet, at skogen får stå urørt (urskog) og det unike geologiske landskapet. Film og bilder kan aldri gjengi fullgodt det som oppleves på ett slikt sted.
Det er ikke unormalt med skogbranner inne i Yellowstone. I de enorme skogsområdene finnes det mye brennbart materiale. Om sommeren oppstår gjerne lange perioder med tørke, og tørr vegetasjon og falne trær antennes lett ved lynnedslag. Brannvesenet konsentrerer seg som regel om å redde de menneskeskapte strukturene i parken fra flammene.
Skogbrannene får gjerne lov til å herje. Brannene ansees som en naturlig del av områdets økosystem. Brannene rensker opp i systemet, alternativet er gjerne en lystett, syk og igjengrodd skog. Et relativt lite antall av de store dyrene blir tatt av flammene. I etterkant av brannene begynner naturen igjen å jobbe. Dette kalles suksesjon. Jorda er blitt gjødslet, skogbunnen får mer lys, og de første frøene vekkes til live og begynner å spire. I løpet av noen få år er det ny skog på samme sted. Skogvokterne i Yellowstone, National Park Service tenner gjerne på mindre, kontrollerte branner. På det viset hindrer de at store mengder brennbart materiale hoper seg opp, og blir en potensiell fare for nye voldsomme ukontrollerbare skogbranner.
En av mange veier inne i parken
Vi har beveget oss litt sørover, og kommet til et dalføre med navn Hayden Valley. Her er det små og store basseng med surt, varmt, hissig og grumsete vann. I åssidene ligger det rester av døde trær, kokt av varmt vann på vei nedover dalsiden. Vi kjenner at det er fremmede, stikkende lukter. Det er et veldig spesielt landskap, som lokalt omtales som det «The Mud Volcano Area».
Store deler av nasjonalparken ligger som tidligere nevnt på en supervulkan. Ved forrige vulkanutbrudd kollapset grunnen i området. I tusenvis av år ble terrenget igjen fylt opp av flytende lava. Lavaplatået dekker i dag det meste av nasjonalparken. Det er fortsatt aktivitet i deler av Yellowstone-vulkanen. Områder med mye aktivitet omtales gjerne som «aktive basseng». «The Mud Volcano Area» ligger rett over et slikt «aktivt basseng». Jordoverflaten beveger seg opp og ned i takt med bevegelsene i magmakameret under jorden.
Det syder og bobler 
Sterk svovellukt
Yellowstone ligger over et varmepunkt. Dette er en lang kanal som går helt ned til jordens mantel, og som leder varme og lette steinmasser (magma) oppover mot overflaten. Forskerne regner med at Yellowstone-vulkanen består av et øvre og et nedre magmakammer. Det øvre kammeret ligger «nær» jordoverflaten. I volum rommer det omtrent samme mengde magma som den mengden som ble slynget ut i området for 640 000 år siden. Vesentlig dypere ligger et enda større magmakammer, 4-5 ganger større enn det øvre kammeret. Det dypeste kammeret fôrer det øvre med magma. Beregninger viser at det nedre magmakammeret i Yellowstone volummessig er stort nok til å fylle Grand Canyon i Arizona hele 11 ganger. Det sier jo litt om de underjordiske dimensjonene i området….
Gjørmedammer (mudpots) er små åpninger i jordoverflata der det siger opp og gass og damp. Ved mange av gjørmedammene luktet det ei stikkende sterk svovellukt. Dypt nede i undergrunnen dannes den svovelholdige gassen hydrogensulfid. Enkelte mikroorganismer bruker svovelgassen som energikilde. Resultatet er den svært sure svovelsyra som bryter ned fjell til leire. I gjørmedammene syder og koker det. En herlig blanding av hydrogensulfid, karbondioksid, damp og andre gasser. Surhetsgraden i dammene ligger gjerne i området 1-2, på nivå med batterisyre. Overalt er det varselplakater – vær forsiktig – bare se, ikke røre!
Vi har kjørt videre, og har nå kommet fram til en del av parken som heter Mammoth Hot Spring. Et underjordisk nettverk med svært mange varme kilder er lokalisert akkurat her. Berggrunnen er dannet av kalkstein, og andre sedimentære bergarter. I hundrevis av år vandret Shoshone og Bannock – indianerne hit for å samle mineraler de kunne bruke til å lage hvitmaling. Mange av de varme kildene er i dag inaktive.
Grunnlaget for de varme kildene i området er fortsatt et mysterium for forskerne. Men regn og snø som faller ned i fjellene i området siger nedover, og samler seg opp i de underjordiske hulrommene. Her varmes vannet opp før det pumpes ut gjennom et nettverk av brudd og sprekker, oppover mot jordoverflaten.
Varmt vann med oppløst karbondioksid danner en løsning med ei svak syre. Etterhvert som løsningen beveger seg gjennom fjellet avsettes karbonsyra som kalsiumkarbonat, den viktigste bestanddelen i kalkstein. Når kalsiumkarbonat når jordoverflata stivner den til, og danner flotte formasjoner i fjellet.
Området her har noen av verdens best bevarte bassenger med slike avsetninger. Omgivelsene og uttrykkene endres til stadighet. Varmeelskende bakterietyper som lever i vannet gir formasjonene flotte farger. Det varmeste vannet holder over 70 grader celsius. Gule og fargeløse bakterier lever i det varmeste vannet. Orange, brune og grønne termofile bakterier trives bedre ved lavere vanntemperaturer. Fargespillet endrer seg med vær, vind, årstid og lysforhold.
Områdene med kalkstein og vann blir som levende skulpturer. De formes av vannmengde, kurver i fjellet og objekter som følger med vannstrømmen. Vann vil alltid følge den veien som gir minst motstand. Gamle strukturer vil gå til grunne, og nye blir dannet. Geoforskerne regner med at kun ti prosent av vannmengden i Mammoth Hot Spring er synlig, resten befinner seg under jordoverflaten.
I Mammoth Hot Springs er antallet «hot springs» spesielt stort, og de er lokalisert på flere nivåer «terrasser» i terrenget. Området er svært populært med mye turister. Langsgående ramper av tre fungerer som sti for besøkende som ønsker å gå oppover i terrenget. Det ligger også et hotell på stedet. Varme kilder kan ellers sees mange andre plasser i parken.
Yellowstone har sin egen «Grand Canyon». Det er et langstrakt dalføre med ei stri elv i bunnen, og steile fjellsider langs sidene. Gjennom tusenvis av år har hydrotermisk aktivitet, de myke bergartene i grunnen, og elvas utrettelige skuring skapt denne unike landskapstypen midt i hjertet av nasjonalparken.
For 640 000 år siden oppsto et voldsomt vulkanutbrudd i Yellowstone-området. Utbruddet tømte et enormt underjordisk kammer for magma, og spredde vulkansk aske utover et stort område. Etter hvert kollapset «taket» i det underjordiske rommet. Sammenbruddet skapte en enorm kløft i terrenget, 75 kilometer lang og 45 kilometer i bredde. Over en tidsperiode på flere tusen år har kløfta gradvis blitt fylt med lava og sedimenter.
I dag renner elva Yellowstone gjennom kløfta. Yellowstone’s Grand Canyon er en del mindre enn det opprinnelige magmakrateret. Lengden er 32 kilometer, og bredden varierer mellom 450-1200 meter. Den vanligste bergarten er rhyolitt. Det er lagt til rette for bilparkering langs mange av de flotte utsiktspunktene. Krateret er på det dypeste i overkant av 300 meter. Et par flotte fossefall dundrer ned i bunnen av dalen. I trærne som klorer seg fast i fjellsidene er det flere reirplasser for fiskeørn.
