av Åsle Tå er et friluftsmuseum i Falbygden i Falköping, kjent for Sveriges største samling av originale «backstugor», små fattigstuer fra 1700-og 1800-tallet.
I eldre tider hadde de fleste bygder sin egen «tå», et fellesareal brukt som samlingssted og vanningsplass før buskapen ble sendt på beite.
Et kart fra tidlig 1700-tall viser at det da bare lå noen få soldathytter på «Tån». Med tiden endret området karakter, og allmenningen ble et sted der jordløse og fattige kunne slå seg ned og bygge små hytter.
Det første registrerte barnet ble født på Åsle Tå i 1774. Rundt hundre år senere bodde om lag 85 mennesker fordelt på 20 fattigstuer, og nesten halvparten av dem var barn. Innbyggerne livnærte seg av det arbeidet de kunne få, og mange var mangesyslere. Noen tok dagsarbeid hos bønder, andre arbeidet som håndverkere eller på brenneriet i Svartarp.
Industrialisering og utvandring til Amerika førte etter hvert til at bygda ble fraflyttet, og flere av de gamle hyttene ble revet. På begynnelsen av 1900‑tallet stod bare ti «stugor» igjen på Åsle Tå.
I 1923 ble det etablert en lokalhistorisk og arkeologisk forening i Åsle. Foreningen kjøpte et av de gamle husene og begynte samtidig å ta vare på eldre gjenstander.
I juni samme år vedtok styret at hele miljøet av fattigstuer måtte bevares for ettertiden. Takket være denne gruppen framsynte menn kan man i dag besøke de ti gjenværende fattigstuene, alle stående på sine opprinnelige plasser.
Når du vandrer nedover Tågata, møter man fattig-Sverige på både sitt beste og sitt mest brutale. I husene er det autentiske interiørene bevart, og miljøet i Åsle gir et nært innblikk i et karrig og enkelt hverdagsliv.
Her kan man lære om menneskene som en gang bodde her, både i et overordnet perspektiv, men også gjennom flere konkrete og gripende livshistorier.
Kilder:
Åsle Tå, https://asleta.se
Informasjonsmateriell fra stedet
