Slaget ved Åsle mosse – nordmenn på tur

Det er rart med det. Et planlagt besøk fører gjerne med seg noe nytt og spennende. Noen hundre meter fra Åsle Tå ligger Åsle kirke, og et lite stykke nord for kirken står en stor minnestein, reist i 1896 til minne om slaget ved Åsle.

Slaget, datert til 24. februar 1389, ble det avgjørende oppgjøret der den dansk‑norske dronningen Margrete beseiret den svenske kongen Albrecht av Mecklenburg.

Seieren la grunnlaget for hennes inntreden som svensk dronning, og for den nært forestående Kalmarunionen. Minnesteinen markerer dermed et viktig brudd i vår felles nordiske historie.

Tyske Albrecht ble valgt til svensk konge i 1364. Han ble i utgangspunktet godt mottatt, men etter hvert begynte han å forfordele len og posisjoner til tyske adelsmenn. Dette skapte sterk misnøye innad i den svenske adelen, og i 1388 vendte de seg i stedet til den dansk‑norske dronningen Margrete.

Albrecht hadde ingen planer om å la seg kue, og reiste derfor til Tyskland for å samle leiesoldater og allierte riddere. Da følget returnerte til Sverige via Kalmar, var det første målet å befri borgen Axvall.

Underveis fikk de høre at danske styrker hadde beleiret borgen Rumlaborg. Soldatfølget endret kurs, og det var i den forbindelsen at de havnet i myrområdene ved Åsle.

Den danske og den svenske hæren ble stående på hver sin side av de gjenfrosne myrene i Åsle. Albrecht var både utålmodig og selvsikker. De tyske troppene med leiesoldater burde være danskene overlegne, både i antall og erfaring, og han regnet derfor med en enkel seier.

Da den svenske ridderhæren stormet de islagte myrene var katastrofen et faktum. De halvfrosne sumpområdene klarte ikke å bære vekten av de tungt pansrede ekvipasjene. Mange soldater havnet i myra, og enda flere valgte å flykte. Slaget endte med en suveren dansk seier.

Kong Albrecht og hans tronfølger, sønnen Erik, ble selv tatt til fange under slaget og satt i fangenskap i flere år. Margrete overtok deretter som svensk dronning. Avsettelsen av Albrecht som svensk konge ble det siste steget for Margrete på veien mot å samle all nordisk makt i sine hender.

I 1397 ble Kalmarunionen opprettet. Margrete sto for det praktiske styret, til tross for at hun utnevnte nevøen Erik av Pommern til konge.

Kalmarunionen varte i litt over hundre år og den ble først formelt oppløst da Gustav Vasa ble valgt til svensk konge i 1523.