av Vi har bestemt oss for å ta en tur ut av München. Vi reiser til forstaden Dachau som huser den tidligere konsentrasjonsleiren med samme navn. Dachau ligger 25 kilometer nordvest for bykjernen. Det blir en dag med sterke inntrykk, en dag til ettertanke. KZ-Gedenkstatte Dachau fungerer idag som ett minnested for den tidligere konsentrasjonsleiren. Området utgjør en mindre del av det som en gang utgjorde det militære anlegget i Dachau.
Under første verdenskrig ble en stor ammunisjonsfabrikk etablert i Dachau. Fabrikken ble nedstengt etter første verdenskrig. Da Hitler kom til makten ble fabrikkbygningen, og de omkringliggende områdene ekspropiert, og Tysklands første konsentrasjonsleir ble etablert her i Dachau. De første årene var det helst politiske motstandere som kommunister og sosialister som ble internert i leiren. Fangene måtte enten gå til fots til leiren, alternativt ble de kjørt i lastebiler.
Fangene som ankom området sto selv for oppbyggingen av leiren. Små enkle hytter ble reist, og området rundt inngjerdet med piggtråd. Deretter bygget man vaktboligene, og til slutt selve interneringsanlegget bestående av 30 brakker. Leiren sto ferdig i 1938. I mannskapsbygningen var det kjøkken, vaskerom, bad, dusj og arbeidsrom. ‘
Registrering av nye fanger foregikk i mannskapsbygningen, og begynte med at fangene måtte kle av seg og levere fra seg alle eiendeler. Deretter fotografering og navneregistrering.
Fangene ble beordret til oppstilling på plassen foran brakkene, morgen og kveld. Formålet var opptelling og kontroll. Seansen varte gjerne en times tid, uansett vær. Døde fanger kunne bli trukket ut på plassen for opptelling. Manglet det fanger ble det kollektiv avstraffelse. Oppstillingen kunne vare i timesvis. Det var ikke lov å hjelpe fanger som kollapset eller ble syke. Mange døde her på oppstillingsplassen.
Oppstillingsplassen
Etter krigen ble deler av brakkelandsbyen brukt til å huse flyktninger, og personer som levde i eksil. Alle brakkene ble revet mellom 1962 og 1964. I etterkant er de to brakkene som lå nærmest appellplassen blitt rekonstruert. Både rekonstruksjonen av brakkene, og interiøret i dem avviker noe fra slik de opprinnelig var. Tre ulike tidsepoker vises i den østlige brakka. Etter hvert som krigen gikk mot slutten ble også leveforholdene i brakkene mye verre. Mange av bildene som vises fra brakkene er SS-propaganda. De ønsket å framstille interneringsområdene som reine og ordentlige. I en framtdig rekonstruksjon av to nye brakker planlegger man derfor å vise fram en mer riktig side av hvordan fangene hadde det i brakkene i de verste periodene av krigen.
Sengene i leiren 
Bilde fra kasernene
På det verste bodde det over 2000 fanger i ei brakke. Forholdene ble ulevelige og sjukdommer florerte. Da tyfoidfeberen brøt ut i november 1944, ble brakkene brukt som karanteneområde, ett sted for døende.
Vasker 
Toalett
Antall fanger ble etter hvert altfor mange i forhold til størrelsen på sanitærområdet i brakkene. Om morgenen var det flere hundre fanger som skulle bruke toalett og vaskeområde. Hver fange fikk kun noen få minutter til rådighet. SS-soldatene benyttet også området til å trakassere, ydmyke og straffe de innsatte.
Dachaus andre og mest kjente kommandant het Theodor Eicke. Hans modell for organisering ble senere innført i andre konsentrasjonsleire, den såkalte Dachaumodellen. Fra 1933-38 fungerte leiren som utdanningssenter for SS-soldater som skulle tjene som vaktmannskap andre steder. Fangene ble forsøkskaniner for vaktmannskaper under utdanning. Råskapen og brutaliteten til vakter under opplæring ga Dachau rykte som en av de verste konsentrasjonsleirene i Europa.
Der Stürmers sommernummer 1934. Der Stürmer var ei antisemistisk ukeavis som spredde propaganda til fordel for NSDAP. Tidlig på 1920-tallet omtrent 2500 eksemplarer i uka, i 1944 hele 400 000 eksemplarer. Her en historie om at jødene vil drepe alle ikke-jøder.
Dette er også en form for nazipropaganda….fangene framstilles gjerne som mindreverdige og syke individer i trykket materiale. Her fra Illustrierter Beobachter, desember 1936…fangene presenteres fra venstre som kommunist, arbeidssky og jødisk folkekriminell.
«Dachausangen» skrevet i 1938 av forfatter Jura Soyfer (tekst) og komponist Herbert Zipper (melodi) under deres opphold her i Dachau.
Fangene levde i konstant frykt for utfall og angrep fra SS-vaktene. Både enkeltpersoner, og fangegrupper kunne til en hver tid bli utsatt for avstraffelse. Alle SS-soldater hadde mulighet til å melde fanger opp til straffereaksjon. Avstraffingsmetoder var tre – eller stolpehenging, slag, langvarig oppstilling, bortfall av matrasjon eller fengsel. I enda verre tilfeller brukte man grovere torturmetoder, eller dødsstraff.
Fanger som skulle henrettes i gasskammer havnet på ei «transportliste». Her fra 11. juni 1942. Opplysninger som ble gitt pårørende oppga som regel både feil dødsdag og dødsårsak.
Det gamle krematoriet ble bygget sommeren 1940 da antall døde fanger økte dramatisk. Allerede året etter var kapasiteten for liten. Det gamle krematoriet var i bruk fram til april 1943. I løpet av mindre enn tre år ble over 11 000 personer kremert her. Begge krematoriene lå rett på utsiden av leirområdet, og man kunne bare komme hit ved å ta veien via leiren.
I perioden 1942-1943 ble ett større krematoriet bygget. Det nye krematoriet hadde gasskammer, men gasskammeret i Dachau ble visstnok ikke brukt til massehenrettelser slik som i en del andre leirer. Mord på enkeltpersoner og mindre grupper foregikk likevel i gasskammeret, og andre deler av krematorieområdet. Avrettingen foregikk med en gass kalt Zyclon B. Rett etter frigjøringen ble områdene rundt krematoriene omgjort til ett minnested. Området er fortsatt slik som det var under krigen. Flere askegraver ligger ved de to krematoriene.
Når transporten av fangene var klarert, fotografert og papirene for avretting stemplet og underskrevet bar det av sted til gasskammeret. Fanger med gulltenner ble registrert før alle ble sendt inn i rommet kalt «Brausebad». Ståldørene ble stengt igjen, og vakthavende lege sørget for at gassen ble frigjort i gasskammeret. Etter kort tid var fangene døde. Gasskammeret ble ventilert etter 1,5 timer. Da kunne likbærerne enten bære de avdøde til ett av dødskammerne for lagring, eller rett til krematorieovnene.
Inngang gasskammer 
Desinfeksjonskammer for klær
Etter hvert som krigen skred frem kom det fanger fra hele Europa til Dachau, og som i andre leirer mange jøder og sigøynere. Fram til 1944 var det kun mannlige fanger, men på slutten av krigen også kvinner. Ett massemord på sovjetiske fanger startet i allerede høsten 1941. Vinteren 1942 begynte man med medisinske eksperimenter, og i overgangen mellom 1942 og 1943 ble altså det nye krematoriet med gasskammer bygget inne i leiren.
Krematorieovnene
Under Dachau ble det etablert såkalte utekommandoer. Dette var mindre underleirer som lå ett annet sted enn hovedleiren. Dachau hadde omtrent 200 utekommandoer spredd utover Tyskland og Østerrike. Utekommandoene var som regel knyttet til områder med anleggsarbeid, eller industri. Utekommandoene drev med lønnet slavearbeid, Utleie av fanger til velkjente tyske industrikonsern som BMW, Daimler-Benz, AEG, Siemens og I. G. Farben ga store inntekter, og innbrakte mye materiell, ikke til de som jobbet, men til det tyske krigsmaskineriet. Mange tusen jobbet også for den tyske rustningsindustrien. Nazistene fikk betaling per fange per dag.
Mot slutten av krigen økte presset på konsentrasjonsleirene i det sentrale Tyskland. De alliertes frammarsj førte til at utekommandoene ble evakuert, fangene ble så sendt til Dachau eller liknende leirer. De ble overfylte, lus og sykdom florerte. Mange døde. Vinteren 1945 brøt en voldsom flekktyfusepidemi ut i Dachau. I løpet av to måneder på nyåret 1945 døde mer enn 12 000 mennesker i leiren.
26. april 1945 sendes 7 000 fanger ut på dødsmarsj. To dager senere forlater SS leiren. Da amerikanske styrker ankommer leiren 29. april 1945 finner de mer enn 31 000 gjenlevende fanger i Dachau. Av over 200 000 internerte fanger totalt er det offisielle tallet på døde omtrent 32 000. Riktig antall er trolig mye høyere, her er det store mørketall.
Alle bilder i dette innlegget er fra Dachau konsentrasjonsleir
