av Etter snart 200 år med utgravinger og restaureringsarbeid framstår palassene, søylene og skulpturene på Akropolishøyden i dag som et bilde på tidligere storhet, makt og velstand.
Parthenon, det største og trolig mest kjente av templene i Hellas ble bygget til ære for Athene, selveste skytsgudinnen. Byggingen startet i 447 BC, og ble innviet under Panathenia, den store sommerfesten i 438 BC. Utsmykkingen av Parthenon foregikk fram til 433 BC.
Den vanlige athener kunne fritt besøke Akropolis, men fikk ikke komme inn i Parthenon. Deler av tempelet fungerte som skattekammer, og felleskassen for det deliske sjøforbund ble oppbevart inne i Parthenon. Man er i dag usikker på om Parthenon egentlig har hatt religiøs funksjon. Bygget hadde ikke eget alter, og i kildene finnes hverken informasjon om egne festdager eller presteskap. Det viktigste religiøse tempelet på Akropolis var Erekhtheion.
Det klassiske Parthenon-tempelet er 69 meter langt, og 30 meter bredt. Det har 17 søyler på langsidene og 8 på kortsidene. Normal søyleorden er 13 på langsidene og 6 på kortsidene, så dette er et stort tempel. Hele bygget, både tak og søylestrukturer var i pentelisk marmor, fraktet hit fra et fjell som ligger 16 kilometer fra Athen.
Bygningen er i dorisk orden, med noen joniske trekk. Rundt cellaen, eller hovedrommet løp en sammenhengende billedfrise, og i det bakre og mindre rommet sto det fire joniske søyler, begge deler typisk på jonisk arkitektur. I hovedrommet sto en 12 meter høy Athene-statue laget av tre, gull og elfenben. Skulpturutsmykningen var av usedvanlig flott kvalitet, og ble utført av mange forskjellige billedhuggere. Utsmykningen tok for seg myter knyttet til gudinnen Athene, og en rekke andre hendelser fra gresk mytologi.
I år 391 AD ble byggverket stengt. Statuen av Athene ble fraktet til Konstantinopel, og senere ødelagt. Parthenon har senere både blitt brukt som kirke for jomfru Maria, og fra 1460-tallet som moské med egen minaret. I 1687 angrep venetianerne Athen. Ett velplassert skudd mot Akropolishøyden gjorde stor skade på Parthenon som den gang fungerte som ammunisjonslager for byens tyrkiske beleirere.
Mange av de flotteste skulpturene frå Parthenon befinner seg i dag i British museum i London. Tidlig på 1800-tallet fikk den britiske diplomaten Lord Elgin tillatelse av den tyrkiske sultanen til å kartlegge bygningene på Akropolis. Han benyttet sjansen til å fjerne en rekke verdifulle kunstverk frå området. De ble først fraktet til godset hans i Skottland, for senere å bli videresolgt til British museum.
Greske myndigheter har i en årrekke jobbet for å få til en avtale om utlevering av Elgin-skulpturene, og andre greske skatter til Hellas. Elgin-samlingen består av de fleste statuene fra Parthenons gavlfelt, og mange av de flotteste metopene og frisene. I tillegg finnes skulpturer fra Parthenon på museum i Paris og København. Flesteparten av gjenværende statuene er flyttet til det nye Akropolismuseet, som kun ligger noen hundre meter fra Akropolis.
